Video er fremstilling og gjengivelse av bevegelige fotografiske bilder. Teknikkene bak de første filmene ble utarbeidet i slutten av 1800 tallet. Den viktigste teknologien som dannet grunnlaget for den første videoen var stillbildekameraet som ble utviklet for fullt i den første delen av 1800-tallet. De første bevegelige bildene ble produsert i 1930 årene med uavhengige oppfinnelser av Simon von Stampfer (Stroboscope) i Østerrike, Joseph Plateau (Phenakistoscope) i Belgia og William Horner (zoetrope) i Storbritannia. Men først i 1877 har vi det første vellykkede forsøket av å ta bilder av et objekt i rask bevegelse. Da klarte Eadweard Muybridge å ta bilde av en hest som løp ved hjelp av en serie på 24 kameraer. Hvert kamera ble plassert med et mellomrom på ca 50 cm og ble utløst av en snubletråd som hesten berørte når den sprang forbi. Dermed fikk han en serie med bilder av en hest som sprang, men negative ble desverre tapt. Først i 1878 etter å ha utvidet eksperimentet klarte Eadweard ta vellykkede bilder av en hest i galopp, dette er kjent som forløperen til dagens video.
Den første vellykkede videoen
I 1889 fikk William Friese-Greene patent på sitt ”Chronophotographic” kamera og skulle kunne ta opp til 10 bilder i sekundet, men pga lav bildefrekvens og til tider stor upålitelighet fra kameraet slo det aldri an. Den som først klarte å designe et vellykket apparat var derimot WKL Dikcson. Har arbeid tett sammen med Thomas Edison og patenterte i 1891 ”Kinetograph”. Her ble en serie av bilder tatt og overtrukket til en 35 mm bred gjennomsiktig celluloid stripe. Denne oppfinnelsen ble heller ingen kommersiell suksess, da den innebar at videoen ble vist i inne i en stor svart boks som bare en person av gangen kunne se på igjennom et lite kikkehull. Det som først fikk kommersiell suksess var Charles Francis Jenkins med sin ”Phantoscope” i 1894, med dette apparatet kunnet Jenkins vise video for et større publikum. Louis og Auguste Lumiere forbedret teknologien til Jenkis og lagde et apparat som ”fanget”, trykket og projektiserte video. De viste videoen for et større publikum i Paris i 1895.
Etter dette var det mange som utviklet sin egen type projektor, dermed var det mange ulike løsninger både når det gjelder bredden og hastigheten på videoen. Det ble i midlertidig vanlig å bruke den 35 mm brede Edison filmen og Lumiere’s projektsjonshastighet på 16 bilder per sekund.
Det får være nok for denne gang. Skriver videre om historien til video og en stadig større digitalisering ved en senere anledning. Skal også prøve å beskrive mer teknologien som ligger i grunn for å lage video.
